Øk den grovfôrbaserte kjøttproduksjonen
Av: Sverre Håvard Bjørnstad
Norge har rikelige ressurser med grasmark og i et normalår er tilgangen på grovfôr bra. I år har situasjonen i mange områder vært spesiell på grunn av dårlig fôrsituasjon.
Dette rammer framfôring av storfeslakt spesielt, da mye framfôring baseres på innkjøpt grovfôr. Dette forklarer nok noe av dagens overskudd på kalver, men hovedforklaringen er at økonomien i produksjonen er for dårlig.
Effektiv kjøttproduksjon – hvordan?
Fra effektivitetskontrollen ser vi at de mjølkeprodusentene som oppnår høyest dekningsbidrag utmerker seg med god kvoteoppfylling, lave grovfôrkostnader og stor kjøttproduksjon i kombinasjon med mjølk.
Dessverre ser vi at mange har valgt å ikke satse videre på framfôring av egne dyr. Dette skyldes både at lønnsomheten i denne produksjonen i kalkylene ikke forsvarer investeringskostnadene og at de ikke har tro på at dette vil bli lønnsomt på lengre sikt. Begge disse forholdene må det gjøres noe med og det mest direkte vil være å gjøre grep som bedrer lønnsomheten. Dette gir bedre forutsetninger for investeringer og vil øke trua på produksjonens langsiktige muligheter.
Flere kalver
Hovedutfordringen er at det fødes for få kalver og at det dermed produseres for lite storfekjøtt. I år er siste prognosen at vi går mot en underdekning på ca 15.000 tonn, noe som tilsvarer over 50.000 storfe! Dette representerer et potensial på ca 600 millioner i oppgjør for slakt, så kommer tilskudd i tillegg.
De siste 10 årene er antall mjølkekyr redusert med ca 60.000 mens antall ammekyr er økt med ca 25.000. Dette gir et økende gap mellom produksjon og etterspørsel. For å øke produksjonen av storfekjøtt, blir det viktig å gjennomføre tiltak som både stimulerer til kjøttproduksjon i kombinasjon med mjølk og som stimulerer til flere ammekyr.
Hvis produksjonen skal økes, må lønnsomheten styrkes og det må stimuleres til økt produksjon av kjøtt. I dag er det ventelister på livdyr av rasen Dexter, noe som tyder på at tilskudd for å ha dyr, uten at det nødvendigvis skal produseres kjøtt, er i ferd med å nå ei grense.
Det samme ser vi i tall fra storfekjøttkontrollen der antall kalver per årsku er redusert fra 1,1 i 2009 til 1,0 og hos den beste 1/3 er effektiviteten redusert fra 1,5 kalver per årsku til 1,2. Tall fra kukontrollen viser at det i snitt produseres 1,18 klaver pr årsku.
Ut fra gode grunner har det vært politisk vilje til å styrke beite og areal, men nå er tida inne for å stimulere tiltak som øker produksjonen.
Ut i fra denne tilnærmingen har Geno tidligere fremmet forlag om et tilskudd per fødte kalv. Spørsmålet er om tida nå er inne for å fremme dette på nytt eller eventuelt finne varianter av dette som stimulerer til økt produksjon. Vi kan tenke oss kombinasjoner av grunntilskudd per kg kjøtt og tilskudd per kalv eller tilskudd som kombinerer produksjon og kvalitet.
I tillegg må det arbeides med de faglige utfordringene knyttet til bygningsløsninger, rasjonelle driftsmetoder og effektiv grovfôrproduksjon.
Summen av dette bør legge grunnlaget før økt optimisme innen en produksjon der vi har meget gode naturgitte forutsetninger og rom i markedet til å øke.
Før årets forhandlinger vil vi foreslå at Nikes slagord legges til grunn: «Just do it!»