Hos storfe er det slik at kyr har svært lav reproduksjonsevne, de får bare en kalv i året, mens okser kan produsere 100 000 sæddoser per år. Dette betyr at mulighetene for å foreta seleksjon i praksis kun foreligger på hanndyrsida. Den avlsmessige framgangen i den enkelte buskap og for populasjonen som helhet er derfor i all hovedsak bestemt av oksebruken.
Hvem er gårdsoksen?
Ved hjelp av moderne metoder for beregning av avlsverdier er vi nå i stand til å svare på dette spørsmålet (se Buskap nr 5-2004). Gårdsoksen har omtrent samme avlsverdi som uselekterte kvigekalver og litt lavere enn påsatte kyr. En sammenligning med eliteokser viser at gårdsoksen i gjennomsnitt har samme avlsverdi som en eliteokse som var i bruk for 15 år siden (samla avlsverdi på ca -15). Bruk av gårdsokse har derfor betydelig effekt på avlsverdien på avkommet. Disse betraktingene gjelder dersom gårdsoksen er avkom etter en tilfeldig seminokse.
Konsekvenser for NRF-populasjonen
Avlsmessig framgang i en populasjon er avhengig av blant annet størrelsen på den aktive avlsmasse. Denne avgjøres av tilslutningen til registreringsapparatet (kukontrollen) og av andelen kyr som insemineres. Gårdsoksebruk reduserer med andre ord den aktive avlsmasse. Gårdsoksebruk medfører mindre avkomsgrupper etter ungokser og derigjennom reduseres sikkerheten på avlsverdiene. Med redusert sikkerhet øker sjansen for at feil okser blir plukket ut som eliteokser.
Gårdsoksebruk reduserer selvfølgelig også eliteoksebruken og dermed den avlsmessige framgangen.
Til tross for at NRF er en liten kupopulasjon, har NRF en aktiv avlsmasse på høyde med de største i verden. Reduksjon av gårdsoksebruk vil dermed styrke NRF sin konkurranseevne i forhold til andre populasjoner. Det viktigste er likevel at høy seminandel sikrer medlemmene maksimal avlsmessig kvalitet.
Konsekvenser i den enkelte buskap
Som nevnt vil gårdsoksebruk gi betydelige konsekvenser for avkommets avlsverdi. Dess mer gårdsoksebruk i buskapen dess større vil det økonomiske tapet i produksjonen bli. Det mest ekstreme tilfellet er der det kun brukes gårdsokse. Siden gårdsoksen ikke er avkom etter seminokse, gjelder ikke det som er nevnt over om at avlsverdien tilsvarer eliteokse 15 år tilbake i tid. En slik praksis medfører fullstendig avlsmessig parkering av buskapen og store økonomiske tap for bonden.
Ikke bruk gårdsoksen til kviger
Seminandelen på kviger er noe lavere enn på kyr. Dette skyldes vesentlig større andel gårdsoksebruk på kviger om sommeren. Siden vi har en kontinuerlig avlsmessig framgang, vil den avlsmessige kvaliteten på dyra være bedre dess yngre de er. Kvigene er altså de beste genetisk sett. Det er derfor svært uheldig at de dårligste oksene (gårdsoksene) brukes på nettopp kvigene.