Laktasjonsavdrått
Lengden av en laktasjon varierer mellom kyr. Det er derfor nødvendig å standardisere denne før videre beregninger foretas. Metoden som benyttes kalles 305 dagers laktasjonsavdrått. Dette er ytelsen fra og med dag 5 til og med dag 305 etter kalving.
Siden kua ikke er «programmert» til å ha dag 5 henholdsvis 305 sammenfallende med veiedatoer i besetningen, må ytelsen utenom veiedatoene beregnes. Ytelse og innhold i mjølka er påvirket av tidspunkt i laktasjonen. Ved beregning av ytelse utenom veiedatoene blir derfor dette tatt hensyn til.
For å få godkjent beregnet laktasjonsavdrått må kua ha minst to veiedatoer med innhold i mjølka. For enkelte kyr vil dette være forholdsvis tidlig i laktasjonen. Den resterende ytelsen i disse kyrnes 305 dagers laktasjon blir beregnet ved å forlenge målingene på siste veiedato fram til 305 dager ved hjelp av en standard reduksjon i ytelse.
I avlsverdiberegningene inngår data fra 1. til 3. laktasjon tilbake til 1979. Per november 2007 omfattet dette vel 2,8 millioner kyr med til sammen drøyt 5,7 millioner laktasjoner.
Beregning av avlsverdier
De egenskapene det beregnes avlsverdier for er:
- Kg protein
- Kg fett
- Kg mjølk
- Proteinprosent
- Fettprosent
- Celletall
Som nevnt blir tidspunktet i laktasjonen tatt hensyn til ved beregning av laktasjonsavdråttene. I tillegg blir det korrigert for laktasjonsnummer og alder ved kalving. Etter at dette er gjort blir dataene analysert med en «Gjentaks dyremodell». Dette innebærer at de ulike laktasjonene ses på som gjentak av kuas ytelsespotensiale.
Med dyremodell menes at hvert dyr som inngår i analysen får beregnet sin avlsverdi. Dette gjelder ikke bare de kyr som inngår med egne prestasjoner, men også alle deres slektninger. Viktige slektninger uten egne prestasjoner er fedrene.
Årsaken til at avlsverdiberegning på storfe kalles avkomsgransking er nettopp at oksene ikke viser egenskapene selv og at de derfor må vente til deres døtre presterer før deres avlsverdi kan bestemmes med tilstrekkelig sikkerhet. Det at avlsverdiene beregnes ved analyse av en statistisk modell betyr at et tas hensyn til en rekke faktorer som gjør at selve avlsverdiene blir bestemt med en stor grad av sikkerhet. De faktorene som er med er:
- Avlsmessig effekt av dyr
- Miljømessig effekt av dyr («gjentak»)
- Buskap og år
- Alder ved kalving innen kalvingsnummer
- Kalvingsmåned innen kalvingsnummer
- Tomdager innen kalvingsnummer
- Kalvingsår
Indekser
Avlsverdiene beregnet etter modellen ovenfor blir presentert som indekser. Disse har en referanseverdi på 100 og en spredning (standardavvik) på 7 poeng. Referanseverdien representerer gjennomsnittet av de tre foregående årganger av avkomsgranska okser. Det beregnes indekser for samtlige av egenskapene nevnt ovenfor. I tillegg blir det beregnet en mjølkeindeks som kombinerer avlsverdiene for kg mjølk, kg protein og kg fett på følgende måte:
Mjølkeindeksen inngår i samla avlsverdi og representerer her bidraget fra mjølkeegenskapene. Vektleggingen av egenskapene i denne indeksen er laget slik at det forventes en svak positiv avlsmessig utvikling for tørrstoffinnhold i mjølka.